Vi mennesker kan stort sett deles inn i to grupper – de som liker å planlegge og leve livet i en regelstyrt tilværelse, og de som tar det aller meste på sparket.

– om ikke akkurat i Julie Andrews’ stil…

Går det an å forandre denne tilnærmingen i løpet av livet? Det tror jeg. I livets mange faser er det forskjellige prioriteringer og ting som står på spill. I dag kan jeg godt leve etter innfallsmetoden og ta ting som de kommer. Jeg har absolutt ingen forpliktelser. De dagene jeg lever sånn ender likevel med et vell av misnøye på kveldstid. Det ble liksom ikke noe ut av noen ting! Jeg hører det skal være sunt å trene på å gjøre ingen ting. Der har jeg litt å lære, kjenner jeg!

Gårsdagen var fylt med planer, som ble gjennomført i tur og orden. Og ikke nok med det. Jeg fikk med en lang, positiv økt, som riktignok varte til klokken 03.00, der det endelig løsnet i et kapittel jeg skulle skrive. Det var så deilig, at jeg sov helt til 10.30 i dag. Og det gjør ingen ting! For noen dager gjelder det å legge lista såpass lavt at man lett kommer over, uansett.

Med andre ord; å få en perfekt dag med gjennomførte planer kommer an på hvor omfattende planer jeg legger. Det finnes nok av eksempler på andre dager som har vært altfor ambisiøse, eller inneholdt planer som rett og slett er for ulyst-betonte.

Men jeg har lyst til å høre hva som gjør din dag perfekt? Har du én eller flere metoder?