Det er mange kronikere i verden. Plagene synes ikke utenpå, og man får ikke verken medynk eller hjelp om man lider i stillhet.

Hvor går grensen for lidelsen? Når er det lov å si fra?

Jeg mener at det er forskjell på å vri utav seg alle sine plager og diagnoser i et facebook-forum framfor en real samtale med fastlegen. 

Det er nok en grensegang dette med å ta opp ting med fastlegen også. Kommer du til avtalt time og det renner utav deg problemer og vansker, smerter og fandens oldemor, er det ikke sikkert at legen hører etter så godt når du kommer til det tiende problemet ditt. Velg dine plager med omhu!

Ingvar Ambjørnsen, som nå er høyst aktuell med en ny Ellingbok, uttalte nylig i et intervju: 

– Man kan ikke forvente at friske folk skal gå rundt og tenke på hvordan det er å være kronisk syk. Sånn er det bare.

Han har kols. Kanskje andre greier også, men kols er det han frigir, når folk spør.

Det er veldig lett å komme i en diskusjon om hvem som har det verst. Hvis man begynner med den høyre skuldra som krangler sånn at det er vanskelig å gjøre noe med armen i det hele tatt. Da kan du vedde på at en annen kommer med noe som er myyyye verre. 

– Du skulle opplevd ryggen min, du! Da hadde du ikke klaget så fælt over bagateller!

Mine damer! (Og kanskje noen herrer også?) Smerte og plager oppleves subjektivt. Smerteterskler er individuelle. Når jeg sitter bakpå denne motorsykkelen som er kommet til gards, har jeg hatt masse trøbbel. Smerter oppi 10 på en skala fra 1 til 10. Sammen med legen min har jeg kanskje funnet en løsning. Voltarol. Betennelsesdempende. Selv om det er NSAID-befengt. Altså kan det skape magesår og levertrøbbel og sånn. Men jeg velger å prøve det som en kur, siden intet annet hjelper. Nå er jeg nede i 2 eller 3 på smerteskalaen. Og den henger sammen med min evne til å slappe av og overlate ansvaret til føreren. Og han blir jo flinkere desto mer han kjører. Det store prosjektet i sommer er Kristiansand – Lillehammer. Tur/retur. Med en innlagt overnatting hver vei. Anyone? 😊

Det ble en lang innskutt bisetning. Hovedbudskapet var altså at du må velge dine plager med omhu. Min fastlege sier at det er lov å klage og beklage seg. Han skal jo ikke sitte der og gjette gåter heller! 

Men gjør meg en tjeneste, vil du? Ikke påstå at du har det verre enn andre. Det finnes ALLTID noen som har det verre! Uansett!

Klager du ofte? (Det var kanskje feil spørsmål etter mine påstander, men det er lov å være uenig med meg, så lenge du er saklig!) Og det er lov å klage. Av og til. Noen gang oftere.

Foto: Photo by Sharon McCutcheon on Unsplash