Klar, og ferdig snakka!
Mitt liv som daglig eksosrype har vart i to måneder nå. Det var en skjelven og skeptisk rype som nesten ikke klarte å klatre opp på den kjempestore sykkelen de første dagene, og ble farten høyere enn 50 km, skrek jeg til, i hvert fall om det kom et vindkast samtidig.
– 650 kubikk ligger stødig på vegen, og vi hjelper vel strengt tatt godt på tyngden vi også…
Gradvis har tryggheten kommet. Etter dagens tur, først langs havet i kraftig sidevind, og deretter i litt mer i ly oppover bratte fjellveier til Santa Lucia og San Bartolomé, erklærer jeg at frykt og høye skuldre er ferdig snakka!
– Selv om det er kjempevarmt om dagen (calima), sluntrer vi ikke unna på jakke, hjelm og hansker. Det er en god følelse å vite at sannsynligheten for å unngå for store skader hvis uhellet er ute, er mye mindre med godt utstyr.
Nå er det bare moro! Og det var strengt tatt på tide. For om en uke drar vi på motorsykkeltur til Tenerife. Juhuu!
Hvorfor jeg har begynt å slappe mer av? Jeg tror det har sammenheng med at jeg skjønner at akkurat på den doningen så kan jeg ikke ha kontroll. Jo mer jeg forsøker å ta kontroll, desto dårligere går det. En litt lei følelse, må jeg innrømme, for det strider jo i mot alle mine prinsipper, men sånn er det altså. Det er anbefalelsesverdig å slippe kontrollen av og til! Tenk at jeg måtte bli 60 før jeg skjønte det!
Les flere av spaniasols betrakninger her eller
følg meg på Facebook