Livets harde skole

Før hadde vi uttrykket “for livets glade gutter går solen aldri ned“. Det karakteriserte hankjønnet og dets evne til å holde ut festing og moro til den lyse morgen. Ikke krangling, slåssing eller andre negative elementer. Bare koselig. For det meste. Det kan vel hende noen gikk over streken av de glade guttene også. Eller hva tror du? Jeg har aldri tilhørt den gjengen, av naturlige årsaker.

I dag er det andre som får sitt pass påskrevet i et langt mer negativt ordelag. På Facebook kan du oppgi hvilken utdanning du har, eller hvilken skole du har gått. Dette er høyst frivillig. Det er også frivillig om du vil at noen skal se hva slags skoler du har gått.

Lenge var det mange som skrev at de hadde gått “livets harde skole“. Den som skriver sånt gjør det enten fordi de synes det er morsomt, eller så er det en protest mot samfunnet for alle mulighetene man aldri fikk. Og for sistnevnte kategori finnes det i dag steder der man virkelig kan ta igjen for alt man har gått glipp av; kommentarfeltene på Facebook eller i nettavisene. Der kan man gulpe opp nesten hva det skal være uten at noen reagerer med å påpeke eller rett og slett slette kommentaren som står til spott og spe for resten av befolkningen. Og det er spesielt når man skal omtale “venstresida” i norsk politikk at disse sinte menn i alle aldre virkelig utgyter sin vrede og gir journalisten eller skribenten av en artikkel inn så hatten passer. Men totalt manglende helhetstenkning eller det minste blikk på det egentlige innholdet i artikkelen. Man leser jo bare overskriften! Står ikke alt jeg trenger å vite der, er det en jævlig dårlig journalist som har skrevet. Eller kanskje ikke?

Uttrykket om “livets harde skole” kan godt sammenlignes med Karpe Diems “Det er lett å være rebell i kjellerleiligheten din“. Det er noe med nettets antakelige anonymitet som får fram urmenneskets vrede på en måte. Men man er da ikke anonym! De fleste kommentarfelt krever at man bruker sin Facebook-profil når man kommenterer nå. Der står du, med fullt navn og fullt oppsporbar. Og fullt tilgjengelig for en politianmeldelse hvis du har gått for langt. Og det gjør en del for tida.

Denne siden har vært velsignet spart for disse kommentarene. Nesten. Det har vært noen. Men de er så gjennomskuelige at det skal ikke mange spørsmål til før de blir borte. Det er vanskelig å svare når spørsmålene blir for konkrete.

Jeg vil gjerne ha en debatt om hvorfor menn er så sinte. Ja, for det er nesten bare menn. Noen damer også, men hovedsakelig menn. Svar gjerne. Men gjør det på en ordentlig måte da. Jeg ønsker ikke at dette skal bli en septiktank av et kommentarfelt. Det er fenomenet som er interessant!

Her er sangen til Karpe Diem, hvis du ikke har hørt den.

Del dette: