Jeg vandrer mye rundt på nettet, og har på mange måter sluttet å la meg sjokkere over mye av det jeg leser. Likevel stusser jeg litt i disse dager. I disse påskedager er det mange budskap å lese.

 

For de flestes vedkommende er det fri, skiføre, appelsin og påskeegg som forbindes med påske. Eller Syden eller storbyferie, eller rett og slett hjemmeferie med påskekrim og den første utepilsen. For de minste dreier det seg om påskeharen, og den spennende jakten på nettopp påskeegget.

Hvor har man dette fra? Påskeharen dukket opp i Tyskland og Sveits på 1700-tallet, og helt fra starten har det vært egg innblandet. Pyntede og dekorerte egg.

Akkurat tradisjonen med egg er mye eldre enn påskeharen. Den kommer fra Østen, men er godt ivaretatt i Europa, spesielt i øst, den dag i dag. Har du vært i Tsjekkia eller andre land i nærheten, har du antakelig kjøpt ett eller flere praktfullt dekorerte egg for å pynte i din egen påskestue. Dette med påskeegg i papp med godteri i, det er i forhold en veldig ung tradisjon. Og sjokoladefabrikantene står bak. For øvrig har egg en sterk tilknytning til påsken. Vi spiser mange flere egg denne uken enn i resten av året.

 

På begynnelsen av 1900-tallet var det for øvrig like vanlig å sende påskekort til slekt og venner, som julekort. Den tradisjonen er helt borte.

I førkristen tid feiret man den store vårfesten. Det er jo et like stort under hvert år at det livnar i lundar og lauvast i li. Rundt vårjevndøgn, 21. mars, begynte igjen hønene å verpe etter en lang, kald og mørk vinter. Eggene betød nytt liv i gård og grend.

Men det som påsken altså står for, i kristen tradisjon, er den dramatiske hendelsen om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Bibelen forteller om Skjærtorsdag, der Jesus samlet de 12 disiplene til et siste måltid i den fantastiske haven, Getsemane. Vel, disiplene var vel ikke helt sikre på om det var det siste måltidet, men de hadde hørt sterke rykter. Dette måltidet var selve innstiftelsen av nattverden, som benyttes i gudstjenester verden over den dag i dag.

Langfredag ble Jesus fanget og ført opp Golgata til romernes rettersted. For å gjøre en lang historie kort, anbefalte folkemassen at Jesus skulle korsfestes, til fordel for Barabas, en skikkelig røver. Jesus var jøde, og hadde ingen høy status blant de som styrte på den tiden. Dette var jo avtalt med Gud, og det ligger stor symbolikk akkurat denne dagen også, at Jesus sonet straffen for Barabas der og da. Men det stoppet ikke der. Jesus lot seg korsfeste og dø for alle mennesker. Han tok på seg skylda for oss alle. Flott gjort! En sorgens dag for alle som sluttet å tro på at Jesus var den nye Messias, frelseren. Men de skulle bare ha visst hva som skjedde et par dager etterpå…

 

Vi hopper over lørdag, og går rett til søndag. Påskedag. Da kom tre kvinner for å se til Jesus i graven der han ble lagt etter at han ble konstatert død. Men han var altså ikke der! Han hadde stått opp igjen.

Det skal litt til å fatte dette budskapet. Men dette er hva kirken feirer i påsken, helt siden den gang. Og både sorgen og gleden er den samme, hver gang, for hver dag i påskeuken, den stille uke. Eller den hellige uke, som den katolske verden kaller påsken.

Dette var ikke en teologisk utlegging om påsken, nåden og det hele, men en enkel forklaring på hva de enkelte helligdagene i påsken feires til minne om. Det skjedde en hel del til, som jeg ikke har tatt med her.