Sørensen viste seg å ikke være en illusjon. Omtrent det første vi gjorde var å si opp abonnementet på selvangivelsen og medlemskapet i ligningskontoret. Ikke at vi begynte å jobbe svart, men vi meldte overgang til Syden. Nærmere bestemt Spania. I skrivende stund har vi passert halvannet år med botid ved Middelhavets bredd. Vi begynner så smått å snakke om sølvbryllup. Det er bare 24 år igjen, og med vårt livsmot og ungdommelige vesen, blir det en smal sak å oppnå, tenker vi.

For ved Middelhavet holder vi oss unge og slanke. Alt som var av stive skuldre, vonde hofter og snev av manglende kontroll på blodsukkeret, er nå i sin skjønneste orden.
– Muy bien, todo es muy bien, kunne min elskelige spanske fastlege konkludere etter halvårsprøver av både lever, nyrer og andre organer forleden dag. Ikke at jeg hadde trodd noe annet heller, jeg er i mitt livs form! Takket være golfen og treningen hos brødrene Ballisto, og Sørensen. 

Garanterer deg rimeligst og beste bil etter dine kriterier. Hvor som helst. Klikk her.

Vi kommuniserer ganske godt, legen min og jeg. På forhånd har jeg lest meg opp på nyttige spanske gloser. Dertil vet jeg at han har noen få engelske gloser på lur hvis vi skulle bli totalt opprådde. Og alt er gratis. Legebesøk, blodprøver, sårskift og det du trenger. Medisiner kan jeg enten kjøpe direkte på apoteket, eller få på resept. Sistnevnte gjør et ubetydelig inntrykk på lommeboka.

Vi kommuniserer godt Sørensen og jeg også. Særlig ved den hellige morgenstunden på frokostterrassen vår. Med te og kaffe. Ikke at vi sier så mye, bestandig, men vi sukker godt og lenge, og oppdaterer hverandre på dagens gjøremål. Samtalene om livet, døden og kjærligheten, er det som oftest jeg som bringer på bane, med tilsynelatende akklamasjon fra Sørensen. Helst om kvelden foregår dette. Ved det samme bordet. Da tenner vi levende lys, har cava i de høystettede glassene og lever godt. Vi lar ikke et eneste øyeblikk av nytelse unnslippe.
Hvordan kan det gå til, spør du kanskje. 

Jeg vet at vi fokuserer kraftig på vårt gode liv. Med ryggsekken full av minner og erfaringer, kan man alltids ta fram noen eksempler som ikke er til etterfølgelse. Og lære av dem. Det er heller ikke så vanskelig å fokusere positivt her nede. Nå i oktober teller vi stadig opp noenogtyve grader, har fortsatt shorts og t-skjorte som daglig antrekk, og hvis vi virkelig vil, kan vi kaste oss ut i Middelhavet og forfriske våre brune legemer. For brune er vi jo, året rundt. Ikke ferie-i-syden-brune, riktignok. Det passer seg ikke for oss som bor her. Vi tenker jo tross alt på rynker og andre aldringstegn fremskyndet av for mye sol. Men passe brune. Nok til at familie og venner blir tilstrekkelig misunnelige når de ser bilder, eller vi kommer på besøk midtvinters. 

Det er for øvrig de som oftest kommer hit. Vi er blitt utrolig populære etter at vi meldte overgang. Når de kommer anstigende med sine solbriller og nyinnkjøpte sommerantrekk, henviser vi dem til vår uavlatelig rengjorte og klargjorte gjesteavdeling. De oppfordres sogar til å delta i den hellige morgenstunden på frokostterrassen. I morgenkåpe. Som selvfølgelig er til utlån i gjesteavdelingen. Det er hyggelig med besøk!

Nordmenn i Norge har sine klare formeninger om oss som bor i Spania. Vi er trygdemisbrukere, alkoholikere og driver dank på den norske stats bekostning.
Sørensen og jeg er ikke sponset av noen, vi. Her driver vi vårt stadig voksende konsern og tilbyr tjenester til de som vil ha. Og det er det nok av etter hvert, heldigvis. Ikke jobber vi svart heller. Vi holder oss med en durkdreven forretningsfører som sørger for at vi betaler litt skatt og moms og avgifter som hører til et moderne forretningsliv. For selv om jeg snart kan begynne å si at jeg snakker litt spansk, ser jeg ikke for meg at jeg kommer til å studere spansk lov på noen år. Ei heller forstå det spanske byråkratiet fullt ut. Derfor er forretningsføreren et must.

På booking.com finner du gjestenes omtale av hotellet. Gull verdt ved din neste bestilling.

De fleste vi har snakket med etter at vi flyttet gir uttrykk for at vi har gjort det de drømmer om. Vi lot drømmen bli virkelighet. Det er bortimot en menneskerett å forfølge sine drømmer. Og dette livet medfører goder vi ikke ante så mye om: Vekkeklokke er et remedium vi nå kun har til pynt. Arbeidsdagen er innrettet etter hvordan det passer oss, og fritiden tilbringes for det meste ute. Vi golfer! Jeg begynte etter at vi kom hit, og er på ingen måte klar for de store, internasjonale turneringene. Det vil i praksis si at jeg aldri kommer til å spille sammen med Suzann Pettersen. Ikke Sørensen heller, men han er skrekkelig god da, sammenlignet med meg. Uansett har vi stor glede av det, på hvert vårt nivå.

Om vi savner lutefisk og lefse og alt dette? Nei. Vi har fått så mye annet, at lutefiskens skjelvende deilighet godt kan seile sin egen sjø.