Vi er midt i eksamenstiden. Eller, skriftlig eksamen er over. Nå er det bare å vente på muntlig… 

Elever på videregående er stort sett veldig karakterfokuserte. Det er 5 eller aller helst 6 som gjelder. Mange jobber jevnt og iherdig for å kunne prestere til en slik karakter, mens andre håper at kunnskapen skal komme på plass ved et sinnrikt intravenøst system.

Å studere, vrenge og vri på argumenter og drøfte samfunnsspørsmål og historiske hendelser og fenomener er for slitsomt, faktisk. For enkelte.

Men karakterer vil man ha, uansett. Gode karakterer. Alt er basert på disse tallene man kan presentere fra 13 år i starten på livet. De er inngangsnøkkelen til videre studier, til lærlingeplass eller til jobb ute i det virkelige liv.

Da er det faktisk greit å ha gjort det godt nok. Jan Thomas snakker om å gjøre folk til den beste utgaven av seg selv, utseendemessig. Det er dette allmenndannende grunnutdanning også dreier seg om. Få et godt nok overblikk til at du kan orientere deg videre i livet. Til at du fatter og begriper hva de snakker om på studiestedet du skal, eller at du kan håndtere de verktøyene du får tildelt på arbeidsplassen.

Da er utholdenhet og passe doser med lesing, drøfting og deltakelse viktig. Akkurat sånn skolen har lagt det til rette. Som lærer er det min viktigste oppgave å gi elevene stikkord og ledetråder som gir dem lyst og mot til å forske videre. Peke på retninger og hovedpoeng.

Du verden, for en gave, og oppgave! Jeg venter spent på mine elevers karakterer jeg også. Og om de kommer opp i muntlig i mine fag. Det er tross alt en pekepinn på hvor godt jeg har lykkes med mine mål for undervisningen.

Hurra for livet!