Hver dag får jeg opp gamle minner på Facebook. Det gjør du også. Vi blir tvunget tilbake til dager vi har postet gode øyeblikk, eller dårlige øyeblikk, forkledd som gode.

For på sosiale medier er alle dager flotte. Fylt med øyeblikk for evigheten. Dette kunne være verdt et helt kapittel, men det var noe annet jeg ville skrive om i dag.

For fem, eller ti, eller 12 år siden, på denne dagen, blir jeg minnet om sol, vind, golf, solfaktor og hyggelige samvær. Livet var totalt annerledes enn i dag. En februardag i Spania bød på kanskje ned mot 10 grader om natten. Om dagen kunne den komme opp i 25, om det var vindstille. Det var det sjelden. Flott! Men kaldt! Høres rart ut. Husene i Spania, i hvert fall den type hus som vi hadde, et mer autentisk, gammeldags, spansk hus har ikke isolasjon. Før vi skiftet ytterdør og vinduer, fyrte vi konstant for kråkene. Strøm er dyrt i Spania. Vi hadde også gasspeis, som vi brukte noen år. Gass er også dyrt i Spania.

I dag sitter jeg i en god og varm leilighet på Sørlandet. Strømmen er stort sett inkludert i husleien vi betaler. Vi trenger ikke bekymre oss over at det snør hver dag. Vi behøver bare å feie for egen dør. Resten tar andre seg av. Og ikke behøver jeg å grue meg for å kjøre ut bilen i dette været, siden vi ikke har bil.

Jeg kan ikke gå ut og spille golf i dag. Definitivt ikke. Jeg kan gå en liten tur, men siden det blåser såpass mye, er det antakelig bitende kaldt ute. Derfor er det ekstra stas å kose seg inne på sånne dager.

Privilegert er jeg også, som kan gjøre den lille jobben jeg har, hjemmefra. 

Det er en tid for alt! Nå koser jeg meg i snødrevet på Sørlandet, og lengter absolutt ikke tilbake til mildere vintre på Costa Blanca. Dette til tross for at det sikkert i morgen også vil dukke opp fagre minner om solfylte Spania.