Nymotens skattejakt
At Sørensen elsker duppeditter er vel ikke nytt for noen. Heller ikke at jo mer eletroniske og mulifunksjonelle (?) de er, desto bedre.
Det nyeste nye nå, ettersom han har fått ny mobiltelefon, er geocaching. Skattejakt ved hjelp av GPS. Han kan sitte time ut og time inn og fordype seg i temaet, og har antakelig lastet ned alle apper som finnes om geocaching til mobiltelefon. Han har dessuten vært ute og prøvelett etter skattene. Disse er forkledd som små hylser, ca 1,5 cm lange og en halv cm i diameter. Jeg tuller ikke!
I dag inviterte han fruen med på skattejakt. Vi måtte ta forskjellige pitstop underveis, siden kartet ikke fant satelittene, eller motsatt. Endelig virket det hele, og vi kunne trøstig fullføre de 280 meterne som var igjen til området der skatten skulle befinne seg.
Etter å ha blitt vist stedet på kartet før vi gikk, var jeg faktisk ikke avhengig av GPS overhodet for å finne stedet. Men sånt må man naturligvis holde for seg selv.
Etter to minutter kunne en stolt Sørensen triumferende åpne ampullen og rulle ut kvitteringsarket. Han kvitterte for frammøtet. Og dett var i grunnen dett.
Han kunne betro meg at dette var en enkel post å finne. Heldigvis. Det hadde ikke passet meg å krabbe på alle fire langs en trafikkert strandpromenade for å lete etter skatter forkledd som sorte ampuller.
Men så ble han lykkelig da. Det er jo enkel moro, får’n si. Og sommerkvelden var nydelig, den. Det finnes ingen dokumentasjon fra dette. Det burde det jo selvfølgelig ha vært… Bildet er fra “etterarbeidet”.