To ganger har vi valgt å tilbringe jul i Spania. Det medfører en viss aktivitet for å frambringe julegaver til de minste og nest minste der i gamlelandet.

Første gang var vi rause og ga hver av ungene våre en gavesjekk med Sterling. Før noen av dem hadde fått omsatt pengene i billetter var selskapet gått konkurs.

I år valgte vi å sende gaver til de fleste. Med posten. Correos, som det heter her til lands. To av forsendelsene kom fram etter forholdsvis kort tid. Egentlig grei tid. Den siste pakken, den største, varte og rakk, rakk og varte.

Inntil i dag. Da kom den i retur til oss. Like hel og fin. Por que?

I julefreden valgte vi ikke å hisse oss opp og gå i klingen på ett av de største statlige selskapene i Spania…. Ha oss tilgitt.

Vi er bare glad for at Cedric kommer rett over nyttår og kan ta med seg småtteriet hjem.

Men vi sender aldri mer gaver. Ok?