Vi skulle egentlig installere oss med hver vår kontorplass i hver vår etasje, men man skal ikke kimse av tykke murvegger og internettlinjer!

Vi har derfor måttet ta i bruk stua som kontorlandskap i begge ender, med en sofa i midten. Det går greit, det skal vel uansett ikke være de store selskapene innendørs her.

Mest spenning har det knyttet seg til oppstart på skolen. Jeg ble veldig godt mottatt, og læreren jeg overtar for har gjort en enestestående jobb som gjør det mye enklere å overta midt i skoleåret. En stor takk til Ingvild!

Uken har gått med til å hilse på elevene jeg skal ha, og planlegge neste ukes timer. Jeg håper det går litt enklere for seg etter hvert. Nå har det vært mange steder å kikke, holde styr på og ta hensyn til. Dette går nok som smurt etter en stund!

Kollegaene er trivelige, men så mange at jeg ser nye ansikter hver dag. I brakka vår er det dog litt mer oversiktlig, selv om jeg ikke helt har taket på alle der enda heller.

I går var vi i Sjømannskirken på solidaritetskonsert. Storheter som Åge Aleksandersen og Terje Tysland spredte glede og rock på akustisk vis. Mitt Spania har selvfølgelig rapportert fra evenementet.

Ellers forsøker vi å benytte helger til å utvide horisonten. Står på farten nå. I dag er det tid for apotekbesøk og uthenting av medisiner. Håper det er isi pisi. Så må vi vel finne ut av gater og streder litt andre steder enn bare det schwære senteret i Puerto Rico.

Oppsummert: Dette er overhodet ikke gæli!