Har du god helse er det fordi du ikke er utredet tilstrekkelig!

Dette postulatet hørte jeg en gang for mange år siden på et seminar. Av en sosialmedisiner, som jeg dessverre ikke husker navnet på.

På mange måter er det sant. Leter man lenge nok finner man kanskje noe som er verdt å pirke på?

Jeg var inne til en alvorsprat med sykehuset for et par uker siden. Etter MR og time hos ortoped lurte man på om jeg ikke burde opereres.

Ikke for å suge vekk overflødigheter i midtpartiet eller penere ansikt eller noe sånt. Nei, det var ryggen det sto på. Spinal stenose var diagnosen. Akkurat som far min. Og han satt i rullestol de siste årene…

Jeg har hatt dette i minst 25 år, i antakelig økende grad. Men har tilpasset meg. Så når legen spurte om jeg hadde store plager på dagtid, svarte jeg nei. 
– Jeg lager ikke mat eller noe sånt som tar lang tid. Og jeg går ikke lenger enn en halv time. For jeg vet at om jeg gjør det, blir det vondt.

Jeg har altså tilpasset meg diagnosen. Det var de litt bekymret for, men da jeg sa at jeg likevel ikke ønsket operasjon nå, forsikret de meg om at jeg ikke ville komme til å sitte i rullestol om et ukjent antall år. Det er opptil meg å si fra.

Så er det bare ventetiden på sykehuset om å gjøre. Og den kan jo være ganske lang. Men det skjer vel ikke noe helt akutt heller.

Jeg velger å ikke se dette som et problem nå, da jeg fungerer ok. Det blir nok ikke av de lange fjellturene jeg har drømt om. Men de korte turene i nærområdet er ok de også. Spesielt når det nå snart går mot vår.

Det er viktig å se positivt på tilværelsen. Der en kan.

Photo by David Todd McCarty on Unsplash