De fleste av oss har vært i situasjoner der det meste virker kaotisk. Man får ingen sammenheng i problemstillingene, og finner slettes ingen løsning. Et folkelig begrep på fenomenet kan være at man ikke ser skogen for bare trær. Tenk deg at du står midt ute i en tett furuskog. Kanskje enda verre; en tett granskog. Det er ikke lett å finne veien ut, eller retningen du har tenkt å gå.

Jeg har vært metablikkets tilhenger i ganske mange år. Metablikket er det blikket du benytter når du trekker deg ut av skogen, av villnisset, av problemene du strever med, og setter deg på gjerdet, månen eller et annet sted der du ser det hele i et annet perpektiv. Det er å bruke metablikket.

Når du ser deg selv og det du holder på med utenfra, er det en viss sjanse for at du får en aha-opplevelse. I hvert fall er det ønskelig… Og da er veien til de gode løsningene kortere.

Noen ganger må du faktisk ha hjelp til å oppdage dette perspektivet. Det er ikke flaut en gang. Jeg fikk det en gang da det stormet fra alle kanter. Ikke skal jeg skryte på meg at jeg etter det har løst alle mine utfordringer på forbilledlig vis, men metablikket hjelper. Prøv det du også!