Det er gått åtte år siden vi ble rystet av saken der åtte år gamle Kristoffer døde, og stefaren ble dømt for å ha forårsaket hans død.

I disse dager kommer alt opp igjen etter morens sak er oppe i retten igjen, etter at hun anket sin dom om passiv medvirkning til guttens tragiske død.

I kjølvannet av denne saken dukker det opp en rekke enkeltpersoner og institusjoner som ikke har tatt ansvar overfor Kristoffer.

Når den lille gutten gang på gang stiller med blåmerker både i ansiktet og andre steder, burde dette vekke interesse fra både skole, mor og andre voksne. Ingen har reagert, bortsett fra mormor. Alle har toet sine hender og latt være å varsle. Derfor måtte Kristoffer til slutt dø. Fordi et svin av en stefar metodisk og med dødelig hensikt skadet ham. Til slutt med et slag som forårsaken et 17 centimeter (!!!) langt brudd i kraniet.

Tenk hvordan han led! Gjennom mange år, men spesielt de siste timene før han døde. Jeg kjenner det tungt i magen.

Vi må aldri glemme Kristoffer! Hans tragiske historie kan kanskje få oss til å reagere neste gang vi har mistanker om noe som ikke er som det skal. For det er mange tilsvarende tilfeller rundt omkring. Nabokjerringer skal være observante og invadere, om nødvendig. La dette ikke skje igjen!