Vi strekker oss mot våren og legger regntunge uker og måneder bak oss.

Det er lett å tenke på sørlandsviser og svaberg med leende barn når været har vært så fint som det har vært noen dager nå.

Fordi vi stakk av fra januarmørket i et par uker, har den svarteste måneden glidd unna lekende lett. Og dagene er merkbart lengre allerede.

Vi har fått oss robotstøvsuger og ny lenestol. Dessuten hyller til boden oppe. Fantastiske forbedringer alt sammen. Elling blir vårt nye arbeidsjern. Jeg har nemlig akkurat lært at man helst ikke skal vaske parkettgulv, og i hvert fall ikke med grønnsåpe. Altså passer grundig støvsuging godt. Men jeg skjønner etter prøverunden til Elling i kveld, at det helst bør skje når vi er ute av huset. En time og 13 minutter brukte han. Og jeg må si at han var ikke spesielt fornuftig i måten han angrep arbeidet på. Men, greit!

Dessuten lever vi midt i et politisk kaos, både på hjemmebane og på verdensbasis. Donald Trump er stilt for riksrett. Blant annet.

Siden vi har gått inn i et nytt tiår har det vært oppsummeringer om hva det foregående tiåret har bydd på. Det har blant annet skjedd mye på litteraturfronten. Jeg nevner bare Knausgård. Dette var tiåret for selvutleverende litteratur. Han ble etterfulgt av søstrene Hjort. Vigdis Hjort er en av mine favoritter, og jeg leste aldri søsterens juridiske tilsvar på slektsromanen Arv og Miljø.

Nå skal vi bare vente noen dager på at Erna Solberg får seg nytt mannskap fra minipartiene Venstre og KrF i tillegg til sitt eget Høyre. FrP, som vi alle trodde var blitt et ryddig regjeringsparti, viser nå sitt sanne jeg, med Siv Jensen som fanebærer ut av regjeringen. Nå skal det raljeres! På Stortinget!

Selv er jeg godt fornøyd med å ha kommet godt i gjenge med mine ørsmå forsetter. Jeg går to turer om dagen, jeg strikker og lytter på radio. Nå mangler romanene. Håper leselysten kommer. Lars Saabye Christensens trilogi Byens Spor er påbegynt. Dette skal bli året der jeg bestemmer meg for om jeg skal skrive, eller ikke.

Nå skal jeg først se om bloggformatet er noe å ta opp igjen, eller legges dødt for alltid. Jeg har faktisk blogget helt siden 2006. Det tror jeg er verdensrekord i Norge. Det ligger mye gode betraktninger bakover her, om du har lite å gjøre en dag.

Hva synes du egentlig om blogg?

Photo by hannah grace on Unsplash