Når man har vært på reise noen dager blir man rett og slett litt sliten og gjør litt rare ting.

Vi bor i natt, som eneste gjester, på et landlig hotell nord i Tyskland. Vi fikk servert nydelig, hjemmelaget mat, og så presterte jeg å glemme veska mi. Det oppdaget jeg flere timer etterpå. Men jeg tror ikke det er noen fare. Hotellverten låste og gikk, og her er vi på rommet vårt, og kan ikke annet.

Den finnes nok i morgen til frokost.

Vi har luftet her i kveld. Det er rent, men jeg tror det er en stund siden det har vært gjester her.

Plutselig svever et stort insekt inn vinduet og virrer rundt, før den finner seg et rolig sted på senga mi. Der kan den ikke ligge! Jeg tar toalettveska og dæljer ned på kreket. I det samme setter en surrelyd i gang, som vi først mistenker kommer fra uhyret. Neida! Det er min lekre barbermaskin som gir lyd. Hjertet er i ferd med å hoppe opp i halsen. Dyret vil ikke dø. Jeg beordrer Sørensen til å bevæpne seg med en sko, mens jeg føyser vesenet ned på gulvet. Og han slår og banker. Jeg har ikke sett verre behandling av en sko siden Krustsjov banket skoen sin i FNs talerstol i 1960.

Den ble omsider erklært død, og feid under teppet. Skikkelige hotellgjester der, altså.

På en slik tur må man stå for all underholdning sjæl! 🙂