Jeg har akkurat tilbrakt en helg med min venninne. Vi har kjent hverandre i omtrent 55 år. Og trenger ikke lang tid for å være på bølgelengde når vi møtes. Ca 15 sekunder, vil jeg anslå.

Hva er det med Anne? Jeg bruker hennes reelle navn, siden det utelukkende er positive vendinger rundt henne.

Først og fremst er det sånn at har du beholdt en venninne i 55 år, så er det snakk om tillit, respekt og anerkjennelse. Gjensidig sådan. Man går ikke rundt og tenker eller snakker stygt om vennene sine. Man forsvarer dem, taler vel om dem, og anerkjenner dem når de har fått til noe.

Dernest er det snakk om raushet. Jeg har fått høre mange ganger at det var jeg som styrte henne da vi var unger og ungdom. Hm… Var det virkelig sånn? Joda, jeg tror nok det. Men det har kommet mye godt ut av det, får man si. Hun sitter godt og anerkjent i en ledende stilling i dag, og har sikkert lært litt om hvordan man ikke skal gjøre ting, og kanskje også hva som er lurt, allerede fra barndommen. (Jeg liker å tro at det er slik).

Har du bruk for leiebil for å besøke venner? Klikk her.

Intet tema er for stort, eller for lite. Når vi har våre, litt uregelmessige, treff, settes mange viktige saker på agendaen. Alt fra eldreomsorg til sosialvesen, skole, samfunn, avstandsforelskelser fra ungdomstiden og skrøpelige kropper. Dette var bare et bittelite utvalg. Det er ikke til å stikke under en stol at samtaleemnene har forandret seg med årene. Og bra er nå det. Vi løste nok verdensproblemer før også, men ikke med slik overbevisning som nå. For nå er storpolitikken veldig nærme oss, også i hverdagen.

En bestevenn er en som er der, som du ikke behøver å se så ofte, som du vet stiller opp hvis det trengs en vakker dag. Løgn er et fremmedord, og alt sies og mottas i beste mening.

Bruk booking.com neste gang du vil dra på tur med bestevennen din ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Det koster å ha et slikt vennskap. Ikke så mye i krone og øre, men immateriell investering. En sjelevenn skal man ikke kimse av. Du risikerer å bli hekta på for livet! Bring it on, sier jeg. Men ikke for mange, takk. Jeg klarer meg faktisk med en bestevenn utenom Sørensen.

Er det mulig å leve uten?

Ja, det går an, men livet og spesielt sjelslivet, blir mye fattigere. Da vi ble venner for 55 år siden var ikke utvalget så stort, der i Jammerdal. Men noe må det ha vært av kjemi mellom oss der på søndagsskole, for det fantes andre jenter også.

Har du en bestevenn? Og, ikke minst, ER du en bestevenn?