Så lenge vi bodde i Spania pågikk det en slags konkurranse om hvilket helsevesen som er best blant fastboende nordmenn. Spansk, eller norsk?

Jeg hadde forholdsvis mye kontakt med primærhelsetjenesten i form av fastlege de årene vi bodde der. Derfor er min spansk spesielt god når det gjelder terminologi innen helse og sykdommer 😊. 

Kompetansen til spanske leger har jeg lite å innvende mot, men det som skiller dem fra norske leger er iveren etter å løse alt med resepter. Jeg endte opp med 13 forskjellige tabletter per dag. Ikke noe rart jeg følte meg trøtt og sliten det meste av tiden. Vondt hadde jeg også. Og det ble bare verre og verre.

Tanken på at det skulle bli enda verre å flytte til kalde nord, streifet meg ikke så mye. Jeg har jo vært her i noen dager om gangen vinterstid før. Og alt har vært som det pleier.

Spansk helsevesen er spesielt kjent for sin høye kompetanse når det gjelder sykehustjenester. Kirurgi og annen behandling. Jeg har heldigvis ikke hatt behov for sykehusinnleggelse, men mange har sagt seg godt fornøyd med behandlingen de har fått. Pleie og omsorg er det verre med. Der forventer de at familien skal stille opp. Rett og slett. Det kan være problematisk. Språket er også problematisk for mange. 

Etter tre måneder i Norge er jeg veldig godt fornøyd med oppfølging. Min fastlege konstaterte ganske raskt at jeg var overmedisinert, og fjernet flere av pillene jeg tok, da de ikke hadde noe med min tilstand å gjøre. Han kunne fortelle meg at det er farlig å være overmedisinert. Han følger opp, og henviser videre om det trengs. Nå skal jeg ta opp med ham om den spanske vikaren på legekontoret kanskje kan ha stilt feil diagnose på alle smertene mine. Skal man ikke ha betente og rødaktige ledd om man har en artrose?

Den dagen jeg kanskje trenger en sykehjemsplass vil jeg høyst sannsynlig kunne forstå det de snakker om og til meg. Selv med mange nye landsmenn ansatt.

Jeg er glad og takknemlig for at jeg igjen bor i Norge og opplever et svært godt helsevesen. Det er ikke alltid ting er så mye bedre i andre land. Folk som ikke har vært sør for Skagerak har en tendens til å tro at det ikke kan bli noe verre enn her på berget. Det gjelder det meste av offentlige tilbud. De burde ta seg noen turer og oppleve andre kulturer.

Det er også mange andre årsaker til at jeg trives veldig godt med Norge. Tenk på våren som har brust seg gjennom landskapet de siste ukene, for eksempel. 

13 flotte år i Spania var nok for oss. Vi er som kjerringa mot strømmen. Da vi ble pensjonister syntes vi ikke vi hadde mer å utrette der.

Hva er din erfaring?