Meny Lukk

Jippi! I dag gikk nesten alt bra!

Du husker kanskje at jeg skrev om byråkrati i Spania og om hvor eitrende sint jeg blir på meg selv når jeg ikke har nok ord til å gjøre meg forstått?

– Har man penger og humør, går det meste bra til slutt

I dag gikk det meste glatt. Vi skulle hente bostedsbevisene våre, og søke om reisesertifikat.

Ingen kø. Ny mann i skranken fortalte at vi måtte betale våre gebyrer etter hva vi skulle bruke disse sertifikatene og bevisene til.

Har du bruk for leiebil for å la deg betjene av spansk byråkrati eller annet? Klikk her.

I alt fem stk. Ble betalt i automat, og vi takket oss selv for at vi ikke bare hadde en ny ti-euro seddel. Den tar ikke maskinen. Det er mange automater som ikke tar den nye ti-euroen for øvrig.

Etter betaling fikk vi bostedsbevis OG reisesertifikat. Alle sorger ble slukket på det kontoret.

Full av selvtillit og optimisme dro vi videre til Centro de Salud (legesenteret) for å få fastlege. Der var det ny kø. Vi hadde nummer 26, mens nummer ni ble ekspedert da vi satte oss.

Endelig vår tur. Jeg leverte inn padron (bostedsbevis), residencia og arbeidskontrakt med trygdenummer på. Jeg ba tynt om å få en fastlege som kunne litt engelsk. Det er så mye bedre, må jeg innrømme. Det er så godt at vi kan gå over til engelsk når mine spanske gloser har tatt slutt.

Jeg fikk mitt Centro Salud-kort, påført fastlege Oscar. Yey!!!

Verre var det med Sørensen. Som ikke er ansatt og som har lagt ned firmaet sitt, fordi han nå er pensjonist. Det var en verre nøtt å knekke. Her til lands aksepteres det ikke at man er pensjonist som 62-åring. Mange og lange prosedyrer må til, og han må betale sine trygdeavgifter, 60 euro per måned fram til han er 65 år, som for tiden er spansk pensjonsalder.

Nja… Er dette så lurt? Han er jo ikke syk, Sørensen. Skulle han bli akutt syk, er han dekket, selvfølgelig. Men til andre, ikke akutte ting, kan han, de gangene det eventuelt måtte være aktuelt, gå til privatpraktiserende lege. Han kan betale temmelig mye der, og enda spare penger.

Vi får tenke oss om, og så får han skaffe seg en god rådgiver, som kjenner både norske og kanariske forhold over sommeren. I tiraden fra ekspeditøren i informasjonen på helsesenteret kan det ha gått meg et par ord hus forbi…

Men det meste gikk bra, altså.

Her kan du lese om mine tidligere frustrasjoner: Jeg er eitrende sint og Spansk byråkrati i sommervarmen 

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *