23 aug

Skriveutglidning

Stranda vår i sommer

Når man lever av å skrive er det en katastrofe å bli rammet av skriveutglidning. Jeg har hatt det sånn en stund nå. Den kan kanskje settes i sammenheng med sommer, sol, ferie, besøk, strand, sol, bad, ferie, sommer, besøk, sol, strand etc etc.

Jeg håper det, faktisk. Men så er det sånn at her jeg bor har vi de ovenfornevnte elementer tilstedeværende i minst halvannen måned til. Jeg vil være på konkursens rand om jeg fortsetter min skrivevegring.

For meg nytter det ikke å tvinge meg selv til å skrive. Å skrive er et overskuddsfenomen. Noe annet er det med de oppdragene jeg faktisk har på blokka, og som skal leveres innen en frist. De er totalt uproblematisk. De er konkrete og avgrensede. Tilhører dyreriket og jeg gleder meg. Særlig til i morgen, da åtte «gærne jinter» skal stille opp på en fotosession med tilhørende intervju. Det kan bli årets opplevelse, faktisk. Og måtte pennen bli inspirert til å kvittere ut årets story i etterkant!

I dag har jeg ikke gjort veldig mye:

  • Lest nettaviser til det kjedsommelige
  • vært innom twitter og facebook for å følge med
  • vært inne hos nabo, som er dårlig til beins, slått av en prat og hentet søppelet hans (visste du at garbisch bare brukes av amerikanere, og at søppel på engelsk er rubbish? Jeg brukte det spanske «basura» siden jeg ikke kom på noen av delene. Naboen er engelsk)
  • begynt på et skriveprosjekt (jeg famler litt etter plottet, må jeg innrømme)
  • tatt noen telefoner som gjør at jeg er klar til morgendagen og neste uke

Og nå drar jeg til strands. Der skal jeg nyte solen, en god Faldbakken, og tenke ut plottet i skriveprosjektet mitt. Tankearbeid er også viktig…. Særlig når man har skriveutglidning.

Bildet er for øvrig fra stranda «vår». Det er tatt i juni. Nå i august er parasolltettheten mye større.

Del dette:

3 thoughts on “Skriveutglidning

  1. Sitter her på min norske terasse, i sola,under markisa, og nyter det vi her oppe kan kalle «en tilfeldig sommerdag» . Hurra. Den nevnte utglidningen din arter seg på samme vis her. Faktisk veldig lett å leve seg inn i . Imidlertid dukket her opp en alldeles uønsket påtrenger; brått sto en tynn og rak stake rett opp mellom terrassenordene

  2. ……og så «gikk» kommentaren. Men da jeg altså så «staken» og tenkte at «du er da slettes ikke invitert hit», rørte jeg meg for å reise meg til angrep av » monsteret», men da freste den sint sendte ut sine gift-stråler m ei svart stygg tunge… Og smatt inn under gulvet igjen :((( Ja, staken var lys grå med sort rute-mønster :0000
    …..trur sommerdagen under markisa smart er over gitt. Hadde tenkt å ta meg en god blund her, da jeg tidligere i dag har hatt meg en basseng-trening. Jaja-sånn er det m den saken. Ikke akkurat det store forfatter-tema da, men…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *