24 sep

Jeg bestemmer alt!

Jo eldre jeg blir, desto mer innser jeg at jeg har lagt stein på stein. Både i positiv og negativ forstand. Men nå har jeg snudd trenden! Til min fordel. For alltid!

Measuring glucose level
– Før var det forbundet med ubehag å måle – nå er det en glede hver gang!

 

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Jeg er arvelig belastet. Ingen tvil om det. Min far fikk det da han var vel 70, jeg fikk det da jeg var 44, og min sønn har fått det i en alder av 35. Neste generasjon må slite med diabetes når de er i skolealder, antakeligvis. Altså den typen som før ble kalt aldersdiabetes.

I de 16 årene som er gått siden min diagnose ble stilt, har det gått opp og ned. De første årene var jeg pinlig opptatt av hva jeg hadde i meg, og regulerte sykdommen med glans. Så kom det tider der den utviklet seg, og medisiner måtte til. Min kloke lege, Dr. Ødegaard i Lunner, sa at uansett måtte jeg regne med at sykdommen utviklet seg, og at jeg måtte ha flere medisiner for å holde den i sjakk.

Senere har jeg hørt av Dr. Hexeberg at man kan fint bli kurert for diabetes om man følger hennes kostråd. Min sønn følger det rådet. Det kan hende det er det lureste han har gjort i sitt liv. Mest av alt fokuserer han på fysisk aktivitet. Spiser han pizza, tar han de igjen i motbakkene.

Jeg tror på en mellomting for min del.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Vår husstand, bestående av Sørensen og meg selv, innførte streng lavkarbo, med ketose som den høyeste mulige rang, for noen år siden. Sørensen responderte øyeblikkelig og ble nesten 15 kilo lettere. Jeg gikk ned tre kilo. Men fikk et desto hyggeligere blodsukker. Det var vanskelig å opprettholde dette kostholdet, da vi ikke tilllot oss nesten noen ting utenom våre faste blomkålorgier med smør og nøtter. For å sammenfatte det litt summarisk.

Så falt vi tilbake til våre synder med spaghetti, rundstykker og det som verre er. Det er helt normal kost for noen. For meg, og andre diabetikere, er det reine gifta!

For at jeg ikke skal trette dere alle ut med mine tap og seire, kan jeg opplyse om at vi fra august i år har gjennomført et passende lavkarbo kosthold her i huset. Vi har kuttet ut poteter, brød, pasta og ris. Det serveres juice fra Sørensens nyanskafne maskineri hver morgen. Det er ikke alltid helt lavkarbo, men det inneholder så masse gode ting for dagen, at det slukes rått og godt!.

Dernest spises det tunfisk med sjampinjong, løk og majones. Dessuten fersk dill. Men jeg er litt skeptisk hver morgen. Det sies jo at tunfisken gjør at man får nerveskader? Håper noen kan avkrefte at tunfisk på Gran Canaria inneholder denslags. Som forårsaker denslags….

Så baker vi brød, da vettu. Med korn og nøtter, egg og olivenolje. En mor til to av mine elever hadde lest om vår streven etter et godt brød, og sendte med guttene sine prøver på sitt brød til meg. Kan du tenke deg! Takk! Men jeg syntes faktisk at nøttebrødet vårt var bedre… Ikke til forkleinelse! For Ingunn har funnet koden for sine gutter! Bravo!

For noen uker siden målte vi blodsukker her om kvelden. Det har nærmest vært for en selskapslek å regne i vår familie. Nå, når sønnen er på besøk. er vi jo to klare diabetikere. Det var overraskende bra for mitt vedkommende.

I kveld var det ny måling. Her er resultatene:

Sønn: 7,2
Mor: 6,3
Sørensen: 8,1

Kun de som er inne i millimolens verden vil forstå dette fullt ut. Målingen ble foretatt etter inntak av taco. Herrene inntok tre grove torillas. Jeg ikke, men rødvin. Selvfølgelig har jeg inntatt mine medisiner. Også min sønn. Sørensen har ikke fått konstatert diabetes. Men det er kanskje på tide?

Først og fremst er dette en hyllest til kostholdet. I januar var jeg på nippet til å måtte begynne med insulin. Nå skal jeg spørre fastlegen om vi ikke kan kutte ut noen medisiner. Det er fullt mulig å ta styring! Uansett!

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
24 aug

Konkurrenter i blodtrykk og annet

Mens Sørensen har vært på sin 7-årlige helsesjekk med blodtapping, er jeg litt mer under hyppig oppsikt av helsevesenet. Skjønt her er det fullt mulig å lure seg unna, om man tør…

Measuring glucose level
– Sånn måler man blodsukkeret til hverdags, for deg som ikke vet det. Bildet er lånt fra Diabetes-info.

 

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Da vi flyttet til Gran Canaria i januar var det med nød og neppe at fastlegen slapp meg av gårde. Som mangeårig diabetiker med god kontroll på blodsukkeret, hadde det skjedd saker og ting det siste halvåret som ikke så bra ut på testene. Det var høyst betimelig å starte med insulin. Etter 15 år med kostholds- og tablettregulering av blodsukkeret.

Men, fordi innføring av insulin trenger tett oppfølging den første tiden, sendte han meg til Gran Canaria med streng oppfordring om å være i aktivitet, spise ordentlig og i det hele tatt.

Det har vært ganske stressende å få fastlege her på øya. Ingen ting fungerer som på fastlands-Spania, og jeg påstår at man ligger minst fem år etter i utvikling her.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Da jeg omsider, etter flere ukers gråt og tenners gnidsel, endelig løste koden for hvordan man skaffer seg fastlege her på øya, fikk jeg nye tabletter og beskjed om å komme igjen og måle etter tre måneder. Blodsukkernivået var fortsatt høyt, men ikke sååå høyt. Sa de. Jeg er ikke enig. Det er ikke bra å gå med så høyt blodsukker som jeg har målt det siste året, over tid.

Nuvel. Det er her konkurransen med Sørensen kommer inn i bildet. Vi bestemte oss at vi etter sommeren skulle satse på et nytt regime hva gjelder kosthold. Vi har vært i god aktivitet helt siden vi kom, så den skal bare videreføres.

Nå gjelder det lavkarbo igjen. Og på to uker har blodsukkeret allerede vist en pen nedgang. Sørensen viser fram magen sin hver dag, og man kan faktisk se den er betydelig mindre allerede.Vafler er ikke lenger attraktivt. Ei heller vanlig restaurantmat. Forrige søndag spiste vi ute. Reker og avokado. God helsekost! Det har vi til hverdags også!

Hurra for helsen og muligheten til å bestemme sjæl! Spør jeg legene her om dette kostholdet, er de helt i mot. Akkurat som norske leger var for noen år siden. De kommer vel etter her også. Men jeg vet at det kun er en ting som gjelder om man skal få god kontroll på blodsukkeret (som diabetiker) – nemlig å spise mindre karbohydrater. Det er så innlysende at det er helt banalt.

Hva sverger du til når det gjelder helsen?

——————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
12 jun

Så lenge man lever og har helsa

– Slit den med helsa, sier vi gjerne, eller sa, da vi ga bort bruksting, som strikkegensere eller annet.

Å bestemme hva som er viktigst i livet endrer seg fra alder til alder. Da jeg var riktig ung, og nybakt mor, var det mine innerste ønsker at mine barn skulle få det godt i livet og skikke seg vel.

De har jo det, selv om livet ikke på noen måte har vært noen dans på roser. De er blitt dem de er fordi livet har lutret dem, formet dem, etter de utfordringene og motgangene livet hadde å by på. Og formingen er ikke over. Ikke for meg heller, når sant skal sies. Vi formes og blir produkter av det livet vi lever, hele livet.

For de fleste av oss er helse en selvfølgelig ting når vi er unge. Hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og åreforkalkning er tilstander vi kun kjenner av omtale.

En sosialmedisiner sa en gang at å ha god helse betyr at du ikke er tilstrekkelig utredet.

Når vi vipper over 50-tallet og beveger oss videre, er det ofte at diagnoser blir stilt. Helt naturlig. Vår livsstil og tro på evig god helse har skylda. Samt noen dårlige gener, muligens…

Selv fikk jeg en kronisk diagnose før jeg fylte 44 år. Min diabetes syntes veldig utholdelig i forhold min venninne som på det tidspunktet allerede hadde gjennomgått sin første kreftoperasjon. Jeg hadde flere venninner som kjempet mot det samme; kreft. En kusine også.

Nå, 15 år senere, er alle de med kreft døde, og hos meg har diagnosen utviklet seg. Allerede for ti år siden kom den første følgesykdommen. Nå står nyresviktutredning for tur. Jeg er ikke lenger så begeistret for å ha fått en diagnose som er til å leve godt med. Den er nemlig ikke det. I lengden. Selv om man er flink så skjer det saker. Snikende. Og det er nærliggende å legge skylden på seg selv.

Takket være en klok og elskelig fastlege i Norge, har jeg skjønt at det ikke er så enkelt. At det ikke er min skyld. At selv om jeg er kjempeflink, så vil dette utvikle seg. Så lenge man ikke har fått rekvirert kokk på blå resept, forsetter man å skeie ut i matveien fra tid til annen.

Det forkynnes fred og gode dager om man følger lavkarboens filosofi. Jeg har selv hatt god nytte av den. Men så skjer det ting likevel. Og så får man en ny skyldfølelse. I tillegg til alle de andre skyldfølelsene man har hatt oppigjennom livet. Fordi man ikke har vært flink nok, passet på godt nok, sluntret unna, tenkt på andre ting. Etc.

Jeg har en forholdsvis godt regulert diabetes. Jeg skeier aldri fullstendig ut. Jeg går ikke amok i en sjokoladehaug, eller sukkertøypose, eller skolebrød-brett. Jeg drikker verken øl eller søte likører.

Samtidig har jeg altså diagnosen hengende over meg. 24 timer i døgnet. Jeg må huske å ta tablettene mine. Jeg tror jeg har glemt dem mindre enn fem ganger på disse 15 årene. Jeg må planlegge dagen måltidsmessig. Jeg må huske på å ta med medisiner om jeg skal være borte lenge. Jeg må antakelig også huske å måle blodsukkeret ofte…. Der synder jeg. Jeg har en sterk aversjon mot disse stikkene i min egen kropp, som skal fortelle meg om jeg har vært flink eller ikke.

Jeg har kontroll! Jeg vil leve!

Jeg har planer for å motvirke de dårlige tendensene. Etter flere år med golf, har tennis vekket min interesse. Sørensen er også med! Nå har vi lagt opp til en tennisleksjon i uka. Og jeg spiller med tennisdamer i Quesada en gang i uka. Fra nå av! Dessuten skal vi spille golf. Jeg skal trene meg opp til å GÅ 18 hull. Sist vi forsøkte gikk jeg 7. YEAHH!!

Og så har jeg kjøpt en kettlebell, dah!

Fysisk bevegelse er viktig! Jeg har ekstremt vondt i et parti der rygg forlengst har blitt til rumpe. En for kort sene, antakelig. Den er vanskelig å kurere. Men jeg VIL!

Jeg vil være oppegående og sprek! Det skal forhindre ytterligere følgesykdommer. Kanskje… I mens lever jeg! For fullt!

 

Del dette:
28 mai

På lag med legen – lavkarbo virker!

I et tidligere innlegg skrev jeg om at jeg, i samråd med legen har kuttet ut en del medisiner.

På samme tidspunkt ble det tatt nye blodprøver, og i dag var dagen kommet for å få sitt pass påskrevet…

Etter fem måneder på lavkarbo kosthold, var jeg ganske trygg på at langtidsblodsukkeret (gjennomsnittet av blodsukkerverdiene de siste seks ukene), men hva med de forbaskede triglyseridene? Altså fettstoffene i blodet. Det er jo blant annet disse menigmann (ja, til og med noen leger mener det fortsatt) mener stiger som følge av mye fett i kosten, og gjør lavkarbo livsfarlig. Men på lik linje med at man ikke blir grønn av å spise grønnsaker, blir man heller ikke fet av å spise fett. Så enkelt kan det sies.

Langtidsblodsukkeret var helt perfekt! Jeg har aldri hatt så lavt langtidsblodsukker før. 5,3 for de innvidde. Altså var det helt på sin plass å trappe ned på medisiner knyttet til diabetesen.

Triglyseridene var også mye bedre enn forrige gang. Selv om de fortsatt ligger i høyeste laget, var det en soleklar bedring å se. Det gode kolesterolet HDL, hadde også økt litt, hvilket er bra, mens det andre, LDL ikke ble målt sist, av en eller annen grunn.

Vi har ført en moderat linje, det vil si at vi har tillatt oss å spise mer grønnsaker enn de som er i et ketogent kosthold  tillater seg. Vi spiser også det vi får servert når vi er borte. Eller på restaurant, kutter vi heller ut poteter og spiser mer grønnsaker. Tvers igjennom et kosthold til å leve med. Bare ikke utskeielsene blir til hverdags…

Fordi vi gjennomfører et kosthold for livet, har vi ikke enda blitt helt slanke og eksotiske, men med så sunt kosthold, får vi jo god anledning til å ta dette over langen! 🙂

I dag blir det hjemmelagede kjøttboller med coleslaw her i heimen!

Del dette: