6 jan

Jeg har lest Fyllik

Julie sendte meg boka si før jul. Jeg fikk den tidsnok til å legge under juletreet. Jeg pakket den opp, og begynte å lese. Momentant. Eller etter at julekvelden var over da. Det får da være måte på.

Hentet fra Tanum
Hentet fra Tanum

Kjære Julie! For en reise du har hatt! Og tatt oss med på! Jeg har med den største varsomhet tråkket inn i ditt liv, og nesten bedt om unnskyldning av og til. Du har vært så ærlig at det er nesten ikke til å tru! Du har invitert på all skam og dritt som kan finnes. Og så er det ganske sikkert at du ikke nevnte alt også.

Du vet at jeg søkte kontakt med deg fordi min bror tok livet sitt. Etter mange år fylt av rus. Jeg fikk svar på en del da jeg snakket med deg etter at han var død. Men jeg tenker at det var så ekstra trist at han ikke klarte det!  Du hadde en vilje som jeg ikke har opplevd hos andre misbrukere. Og jeg har jobbet med en del. Men alt du har bydd på! Alt du har vært gjennom! Kjære Julie! Gratulerer! Det er en bragd det du har kommet ut av!

Jeg ønsker å heie på deg! For jeg vet at en dag så frister Burns (jeg aner ikke hvor er det, og om de fortsatt eksisterer) eller andre puber, mer enn det du har nå. Men hver dag er en ny begynnelse!

Følg Julie på bloggen hennes.

Del dette:
9 sep

De som kom gjennom

– Det var mye verre. Jeg kunne ha vært på avisenes førsteside hver dag i 2o år.

– Michael Persbrandt. Bildet er lånt av TV2
– Michael Persbrandt. Bildet er lånt av TV2

Det var det Michael Persbrandt fortalte Fredrik Skavlan og det norske folk i kveld. Og det var rushelvetet det handlet om. Ansvarsfraskrivelsen. Bagatelliseringen. Utsvevende liv med helse og familie som innsats. Men han kom seg gjennom. Kjæresten, Sanna Lundell, datteren av Ulf Lundell, har tidligere forklart hvor forferdelig samlivet med Persbrandt har vært. Hvordan hun valgte å bo alene med barna på grunn av hans rusmisbruk. Og ble medavhengig.

Han runder 620 dager som rusfri i disse dager. Gratulerer med livet!

– Jeg hadde bare fått nok. Jeg hadde drukket ferdig. Sånn, blant annet, forklarer Julie Winge sitt oppgjør med årelangt alkoholmisbruk. Hun forteller at ungene alene ikke var nok til å avslutte festen. Da barnevernet kom, var det en siste advarsel som passet inn med hennes innrømmelse av at nok var nok. Det Julie har gjort gjennom blogginnlegg, podcast, intervjuer og nå også en bok, er å dundre inn i fredagskosen i de tusen hjem og fortelle hvordan det blir når festen aldri tar slutt. Og at det faktisk er mulig å finne glede i et liv uten rødvinsglasset hver dag. For, som Julie sier, det kommer en dag da man blåser en lang mars i det ene rødvinsglasset – man vil ha minst en hel kartong…

– Julie Winge. Lånt fra bloggen hennes http://juliewinge.blogg.no
– Julie Winge. Lånt fra bloggen hennes 

Det er vel godt over 1000 dager siden Julie ble edru. Og takk for det!

Det finnes helt sikkert mange andre suksesshistorier. Eller i hvert fall noen Og jeg gratulerer dem også. Alle og enhver!

fgl795phjx

Så har vi de som ikke greide det. Som valgte å avslutte livet i stedet for rusen. Jeg savner deg, Terje! 

Del dette:
15 jul

Syndere i sommersol

VG og andre aviser er i dag fulle av bildemateriale fra utagerende festing i “Syden”. Sånn som man leser kan det tyde på at det finnes arrangører som trigger drikkegenet til alkoholhungrige ungdommer fra Skandinavia på deres etterlengtende “Sydenferie”.

Vi leser at ungdommer helt nedi 16 år ferierer alene og lar seg rive med på disse festene.

Fra tid til annen leser vi også om ungdommer som må på sykehus og pumpes etter utagerende festing under sydligere breddegrader.

“Det er jo uvant for ungdom å møte så liberal alkoholpolitikk”, sier Frp.

De fleste ungdomspartiene sier at man må påregne festing i “Syden”.

Jeg klarer ikke å akseptere dette! Hvor er foreldrene? Hvor er verdipåvirkningen før man slipper sine unge løs i en krevende verden? Det kan umulig komme som en overraskelse at ungdom fristes av helt andre festregler når de kommer til Middelhavet. Selv her i pensjonistenes Torrevieja eksisterer nattilbud for ungdommen. De ligger gatelangs, spyende til langt utpå neste dag. Flot??

NEI!

Jeg tar et oppgjør med foreldregenerasjonen her! Hvem i huleste tør sende sine håpefulle alene til Syden når de åpnelyst kan lese hva som foregår? Hvem tror de at de er, de foreldre som tror at akkurat DERES håpefulle ikke er med på dette?

Ikke skyld på reiseselskaper eller partymakere i “Syden”! 

Skyld på dere selv!

Start med å snakke sammen! Start med å ha litt fellesskap generasjonene i mellom!

Del dette: