Jeg erkjenner at jeg stort sett hele mitt liv har vært et menneske som har trodd godt om andre til det eventuelt er motbevist. Før i tiden var det sjelden det ble motbevist. Eller jeg så de sjelden.

Om det kommer av at folk var mer solide, hadde bedre verdier og tok ansvaret sitt mer på alvor før i tiden, eller om jeg var grenseløst naiv skal jeg ikke være helt skråsikker på.

At jeg er blitt mer naiv med årene er likevel helt, helt sikkert. For å ta det siste først. Jeg hadde for noen år siden gleden av å hilse på og slå av en prat med byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, den gang han var partisekretær i Arbeiderpartiet. Han virket jovial, hyggelig og interessert i Spania på generelt grunnlag. Solid fyr, var mitt inntrykk.

Så rulles det nå opp at han bror, direktør i Omsorgsbygg i Oslo, som tilbyr omfattende omsorgstjenester til Oslo kommune har tatt med seg omtrent hele familien inn i bedriften. Uten at de har blitt ansatt i konkurranse med andre via åpne utlysinger. Og direktør Johansen har nå lovet sine medarbeidere at han skal stå i det, til Dovre faller, mer eller mindre. Han finner ingen grunn til å gå, som mange andre i hans situasjon ville ha gjort. Er han riktig ryddegutt?

Ikke at Raymond har noe direkte med dette å gjøre, tilsynelatende, men man kan jo se for seg noe småprat dem imellom i stua hjemme hos en av brødrene, nippende til en kasse cognac eller lignende.

Hittil har vi sett mye som vi kan måpe over fra USA, nå siste i forbindelse med utnevnelse av ny dommer i høyesterett. Mange, spesielt menn, mener jo at Kavanaugh ikke kan dømmes for å ha tvunget seg på noen damer i fylla mens han gikk på videregående. Om han hadde rota rundt med jenter i fylla, i full forståelse med jentene, var det ingen som hadde reagert. Inkludert meg selv . Men her er det altså snakk om påtvunget adferd, og i hvert fall forsøk på voldtekt. Carl I Hagen mener at det er noe alle gjør… Jaså? Det tror jeg heldigvis ikke. Man behøver ikke å ha blitt utsatt for direkte voldtekt for å ha blitt merket for livet.

Min tillit til selgere av internett og TV her i Spania er totalt forsvunnet. Før trodde jeg på dem også.

Min skepsis drar seg mye lengre enn tidligere. Det skal mye til nå før noen fortjener min tillit. De som har gjort seg fortjent til den, vil ikke være i tvil om at de har den, dog. Det er lett å være god mot de gode.

De som ikke vil meg godt har jeg ikke tid til å bry meg om.

Har du andre standpunkter, eller andre eksempler? Del dem gjerne.

Photo by Jordi Ganduxe on Unsplash