Irriterende ting (med Spania og spanske bedrifter)
Egentlig skulle man vente til man hadde talt til ti før man skriver når man er opprørt og sint, men nå går jeg rett på!
Sørensen og jeg har akkurat sittet og ventet i over to timer på bilverkstedet for at de skulle bli ferdige med å lade batteriet. Ja, det var oppdraget. GRUA tok den dit, og så ba Sørensen dem sjekke om de virkelig hadde skiftet bremseklosser og bremseskiver før sommerferien, som de hadde lovet, da det kommer noen ekle lyder ved oppbremsing.
Joda, batteriet var ladet. Det hadde tatt ti minutter. De har hatt bilen siden mandag, altså to dager. Jada, arbeidsdager! Det er jo skrekkelig viktig å vite om her i Spania. Her regner man ikke antall dager, men ARBEIDSDAGER.
Så hadde de avbalansert dekkene, hvilket de IKKE hadde fått beskjed om, men det MÅTTE de for å kunne sjekke bremsene.
Men bremsene, nei, det hadde de ikke fått tid til å sjekke på denne tiden. De måtte jo tross alt finne ut om det var noe som tappet batteriet for strøm. Og det tar jo sin tid, ikke sant?!
Mens de skal sette på bakhjulet for siste gang, presterer de å dra til så skruen ryker. De påsto nemlig at det var noen skeivheter i de dingsene som dekkene er festet på, jeg kommer ikke på hva det heter i farta. Så det tok de seg altså tid til! Det var ikke måte på hvor mange timer de hadde brukt. Jeg sa de fikk huske på å trekke fra timeprisen på ventetiden vår. Han forsto ikke hva jeg mente med det, gitt. Så der ble vi over 300 euro fattigere på et blunk, bare fordi batteriet var tomt, og GRUA kjørte den til merkeverkstedet. Jeg tror kanskje det var siste gang vi var der.
De eier ikke respekt for folks tid! Det er alvorlig. Dette gjelder generelt alle bedrifter. Mest synlig i bil- og telekombransjen, der det tar både vinter og vår før man får svar om at nei, vi kan dessverre ikke skaffe fiber hos dere med den beliggenheten.
Det morsomste eksemplet fra nyere tid var da Sørensen, for første gang hadde fått resept, og skulle hente sine remedier på apoteket. Det gjaldt væske av diverse slag som skulle sprøytes inn i nesen. Den ene så akkurat ut som en sånn greie de fester på stativ og har en slange som de deretter kobler til en veniflon eller teflon eller hva det kalles. Etter diverse flere besøk på apoteket fikk han greie på at denne væsken skulle trekkes inn i en sprøyte og sprøytes inn i nesen.
– Ja, men hvorfor fikk jeg ikke sprøyten da?
– Den spurte du jo ikke etter, var svaret. Og det er det svaret som er mest vanlig å gi i spanske foretak. Man får nemlig ikke NOE mer en man spør om. Bortsett fra på bilverksted, da…
Jeg sier som Lothepus: HUFF!!
Photo by Gabriel Matula on Unsplash
Ble faktisk litt skuffet da jeg kom til enden av det du har skrevet for jeg trodde jo bildet var av tante 😁
Hallusinasjoner er du vel ikke ukjent med i din hverdag, så det er lett å ta feil… høhø