Til Solveig 18 år
I dag fikk du førerkort, og kan kjøre bil. Ikke tro at du er verdens beste sjåfør av den grunn. Øv deg sakte men sikkert på å bli en sikrere sjåfør i trafikken
Du har vært forelsket opptil flere ganger i totalt feil gutter. Du forstår det bare ikke. Du skal bli et helt menneske selv før du kan bli glad i og elske et annet menneske.
Javel, så giftet du deg tidlig, og fikk barn raskt. Det var kanskje ikke så lurt det? Du hadde andre tilleggsutdanninger på lur som du hadde ønsket deg. Nå ble det for vanskelig.
Skilsmisse måtte til, og du måtte jo blande deg borti nok en fyr som ikke passet deg. Du manglet totalt gangsyn innenfor dette feltet, Solveig. Du var overhodet ikke opptatt av hva DU ønsket.
Du hadde barn, og etter hvert ga de deg stor glede. Strevsomt til å begynne med, men større glede etter hvert.
Nye forbindelser skapte mer sorg enn glede for både deg og de du hadde ansvar for, Solveig.
For å gjøre denne delene av historien kort, så møtte du en som ville satse som du. Og dere satser fortsatt. Sammen, eller hver for dere. Det kan være litt vanskelig å avgjøre. Men det er helt sikkert slik at dere ser for dere en fortsatt felles framtid.
Det er jo bra det, Solveig! Du går ikke ensom inn i alderdommen. Du har en å bygge nytt rede med når Spania har vist seg å være mer midlertidig enn dere trodde. Geir sa at det var de som leide hus som flyttet. Vi eier hus, men vi flytter lell. Det blir spennende å se om vi får felles interesser, eller om det blir et bofellesskap der vi deler utgifter og en god samtale innimellom. Det er godt nok for meg. Jeg har store planer. De må jeg ta ansvar for.
Den store kjærligheten som vi av og til ser på film ble aldri tildelt meg. Men jeg har fått to barnebarn. Jeg har to barn som jeg elsker over alt, og som stadig har tiltro til meg. Selv om hun som er i ferd med å bli sykepleier stadig stiller flere ubehagelige spørsmål… Jeg har også Sørensen som har viet sitt liv til meg. Jeg er da glad i ham også, da!
Livet ditt ble ikke verken kjedelig eller meningsløst, Solveig. Det ble kanskje bare annerledes enn du drømte om da du var riktig ung. Som det gjør for de aller fleste.
Litt mer slitsomt kanskje, til tider, men med mange gleder også. Så er det ditt ansvar å gjøre utav resten av livet det du klarer ut fra forutsetningene som nå foreligger. Du har med deg din Sørensen, og dere finner ut av det meste etter noen opphetede diskusjoner underveis.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være her da jeg så framover i en alder av 19. Jeg vil like å se de som klarer å naile livet så presist fra den alderen.
Er du en av dem, eller tok livet en annen retning enn du drømte om?
Photo by Nick Karvounis on Unsplash