Italia har gått til valg på ny nasjonalforsamling. Resultatet peker i alle retninger, og gir landet små politiske muligheter.

I november 2011 gikk Spania til valg. Da ble sosialistene nedstemt etter å ha styrt i åtte år. Finanskrisen som hadde rammet landet uavhengig av indre politiske styringer, så å si, ble gjort til syndebukk med krav om ny politisk ledelse.

Partido Popular med Mariano Rajoy i spissen har “styrt” landet siden den gang. Jeg skriver “styrt”, fordi det i virkeligheten har vært Brussel som har styrt. EU har tatt fullstendig over alt virke i vanstyrte riker og land i Europa.

Vår statsminister har ikke villet kaste inn hele håndkledet. Han har bare lekt litt med noen kluter og håndklestykker til innlevering. Det kan synes som som det har vært nok. Han har til de grader vært så servil at Spania nesten er på rett kjøl. Det er bare noen millioner som aldri kommer på fote, og en hundretall døde og selvmyrdede på lasset. Angela Merkel klapper i sine små, klamme hender.

Nå står Italia for tur. De har gått til valg på at Italia må endres. Folk tror at det kan gjøres internt. Som de trodde i Spania. Vel, det kan ikke det. Ikke BARE det. Nå gjelder det å spille kort. Og det er ikke Berlusconi som sitter med trumfen. Ikke han jøgleren heller. Det er alvorlige tider. Mon tro om de fatter det. Det er verre om ikke Italia fatter enn at Hellas ikke fattet.

Vi tar en tur i midten av mars for  å sjekke läget….