22 jun

Man må prioritere sine gleder!

En ganske forskrudd overskrift, kanskje? Vanligvis sier jeg at man må velge sine ergrelser med omhu. Dette er to sider av samme sak, hvis du ser det med metablikket ditt…

Sørensen er min, men også engasjet i andre
Sørensen er min, men også engasjert i andre

Sørensen er en dedikert og interessert mann. Han lar seg lett rive med i mange sammenhenger. Han gir råd, han tar nesten over bisnissen din, om du ikke passer på, og han er en fantastisk sparringspartner når du får tillit til ham.

Han er over i pensjonistenes rekker. Han har kanskje ikke helt funnet ut hvor den rekken er… For han er faktisk veldig dedikert og interessert fremdeles. En velsignet og vakker egenskap!

Resultatet er at han blandes inn i sammensurier han ikke helt ser konsekvensene av…

I dag hadde vi en god samtale om alt dette. Han har blitt god venn med et par Carlos-er i byen vår. Den ene, Juan Carlos, er en ærverdig gammel mann, kunstner, som først nå er blitt anerkjent. Den andre er en ung innvandrer, fra Tyskland og Portugal, som har mange ideer og tro på seg selv og framtiden.

Hvem skal han satse på?

Jo – kunstneren. Pensjonisten med pasjon. Han skal ikke drive bisniss i den forstand mer. Ungdomsklubber og den slags er for yngre. For en avklaring!

Han skal selvfølgelig omgås begge, ha kaffe og en øl og sånn, men hjertet ligger nærmest den du vet. Også meg da!!!

Godt at vi skiltes som venner….

(Vi reiser på hver vår ferie i mårra)

Del dette:
26 mar

Men størst av alt er påskeegget

Jeg vandrer mye rundt på nettet, og har på mange måter sluttet å la meg sjokkere over mye av det jeg leser. Likevel stusser jeg litt i disse dager. I disse påskedager er det mange budskap å lese.

Det omsettes mange av disse før påske.
Det omsettes mange av disse før påske.

 

For de flestes vedkommende er det fri, skiføre, appelsin og påskeegg som forbindes med påske. Eller Syden eller storbyferie, eller rett og slett hjemmeferie med påskekrim og den første utepilsen. For de minste dreier det seg om påskeharen, og den spennende jakten på nettopp påskeegget.

Hvor har man dette fra? Påskeharen dukket opp i Tyskland og Sveits på 1700-tallet, og helt fra starten har det vært egg innblandet. Pyntede og dekorerte egg.

Akkurat tradisjonen med egg er mye eldre enn påskeharen. Den kommer fra Østen, men er godt ivaretatt i Europa, spesielt i øst, den dag i dag. Har du vært i Tsjekkia eller andre land i nærheten, har du antakelig kjøpt ett eller flere praktfullt dekorerte egg for å pynte i din egen påskestue. Dette med påskeegg i papp med godteri i, det er i forhold en veldig ung tradisjon. Og sjokoladefabrikantene står bak. For øvrig har egg en sterk tilknytning til påsken. Vi spiser mange flere egg denne uken enn i resten av året.

Flott dekorerte egg fra Tsjekkia eller andre land i nærheten. Bildet er lånt av NRK
Flott dekorerte egg fra Tsjekkia eller andre land i nærheten. Bildet er lånt av NRK

 

På begynnelsen av 1900-tallet var det for øvrig like vanlig å sende påskekort til slekt og venner, som julekort. Den tradisjonen er helt borte.

I førkristen tid feiret man den store vårfesten. Det er jo et like stort under hvert år at det livnar i lundar og lauvast i li. Rundt vårjevndøgn, 21. mars, begynte igjen hønene å verpe etter en lang, kald og mørk vinter. Eggene betød nytt liv i gård og grend.

Men det som påsken altså står for, i kristen tradisjon, er den dramatiske hendelsen om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Bibelen forteller om Skjærtorsdag, der Jesus samlet de 12 disiplene til et siste måltid i den fantastiske haven, Getsemane. Vel, disiplene var vel ikke helt sikre på om det var det siste måltidet, men de hadde hørt sterke rykter. Dette måltidet var selve innstiftelsen av nattverden, som benyttes i gudstjenester verden over den dag i dag.

Langfredag ble Jesus fanget og ført opp Golgata til romernes rettersted. For å gjøre en lang historie kort, anbefalte folkemassen at Jesus skulle korsfestes, til fordel for Barabas, en skikkelig røver. Jesus var jøde, og hadde ingen høy status blant de som styrte på den tiden. Dette var jo avtalt med Gud, og det ligger stor symbolikk akkurat denne dagen også, at Jesus sonet straffen for Barabas der og da. Men det stoppet ikke der. Jesus lot seg korsfeste og dø for alle mennesker. Han tok på seg skylda for oss alle. Flott gjort! En sorgens dag for alle som sluttet å tro på at Jesus var den nye Messias, frelseren. Men de skulle bare ha visst hva som skjedde et par dager etterpå…

Fra Langfredags prosesjon i Cartagena
Fra Langfredags prosesjon i Cartagena

 

Vi hopper over lørdag, og går rett til søndag. Påskedag. Da kom tre kvinner for å se til Jesus i graven der han ble lagt etter at han ble konstatert død. Men han var altså ikke der! Han hadde stått opp igjen.

Det skal litt til å fatte dette budskapet. Men dette er hva kirken feirer i påsken, helt siden den gang. Og både sorgen og gleden er den samme, hver gang, for hver dag i påskeuken, den stille uke. Eller den hellige uke, som den katolske verden kaller påsken.

Dette var ikke en teologisk utlegging om påsken, nåden og det hele, men en enkel forklaring på hva de enkelte helligdagene i påsken feires til minne om. Det skjedde en hel del til, som jeg ikke har tatt med her.

 

Del dette:
22 mar

Glad vi kom hjem i går

Nok en gang har terrorister skapt frykt gjennom meningsløse handlinger. Denne gang i Brüssel. På en helt vanlig mandag. I går kom vi hjem etter en vellykket langhelg i London. Terror var innom tankene flere ganger, men tok ikke overhånd.

Nå kommer våren snart til å vinne over vinterens klamme hånd. La oss stå sammen om kampen mot terror!
Nå kommer våren snart til å vinne over vinterens klamme hånd. Kampen mot terror kan ikke sammenlignes med dette. Men la disse vakre vårblomstene fra Hyde Park symbolisere samhold og fred blant oss mennesker.

 

Terror er den mest meningsløse handlingen noen kan gjøre. I verdenssamfunnet har vi gjennom mange år nå, hele dette tusenåret, blitt kjent med denne nye, uforutsigbare faren for menigmann. Alle kontinenter blir rammet, og selv ikke den mest iherdige etterretning kan avdekke nye planer.

Det terroristene ønsker er å skape frykt og oppmerksomhet rundt sin sak. De oppnår dette gang på gang. Den beste måten å møte dette på, som samfunn, mener jeg fortsatt er å vise hverandre omtanke og leve som vanlig. Ikke la frykten få tak. Den lammer og er skadelig for både enkeltmennesker og hele samfunn.

Da terroren rammet Norge i juli 2011, ble den møtt med roser, demokrati og kjærlighet. Å innføre massestempling av hele etniske grupper eller religioner er en fullstendig gal vei å gå. «Vår» terrorist har vært så irritert på at han får for lite oppmerksomhet at han måtte gå til sak mot Staten. Ikke fordi han lider, men fordi han ville i nyhetsbildet igjen. De som har greie på dette hevder at han vil bli veldig farlig når det har gått mange år, og han er en glemt mann i verden. Da kan han igjen ty til vold. Skremmende perspektiv.

La oss prise våren, ta vare på hverandre og la livet gå videre, uansett om verden raser. Kampen mot terror er viktig, og trenger støtte. Din støtte. Min støtte. La oss stå sammen!

Del dette:
4 mar

Pompøse politikere

La et friskt bokstavrim starte denne meningsytringen en fredag ettermiddag i mars.

Foruten skiskyter-VM i Holmenkollen og den nye Ski Tour Canada, fylles mediene i disse dager opp av politikere som ytrer seg på en måte verden knapt har sett før.

Og fellestrekkene er faktisk, ved nærmere ettertanke, at de framstår mer pompøse enn på lenge.

Raymond Johansen er fra i dag å betrakte som leder av Oslo Byregjering. Det høres svært stormannsgalskapsaktig ut. Skal en byrådsleder måtte smykke seg med titler som virker helt upassende på en menig nordmann for å bli hørt? Herr Johansen hudflettes i alle medier for denne beslutningen. Det få har vært klar over at det allerede i 1986 ble innført byregjering i Oslo, med parlamentarisme lik nasjonalforsamlingen i landet. Det var etter forslag fra Oslo Høyre tilbake i 1984. Aha! Så det er flere politikere, med andre politiske farger, som også har vist seg å være pompøse! Men for tiden er det jo slik at alt enhver AP-politiker foretar seg blir slaktet i mediene. Uavhengig om folket mener det eller ikke. Det er jo alltid de som er mot noe som roper høyest… Og akkurat nå ropes det grådig høyt om Jonas og Raymond og vi kan ta med Hadja i samme slengen. Stakkars Jens får hvile litt mellom slagene. Akkurat hvorfor de ulike har gjort seg fortjent til slik hets er jeg ikke helt sikker på. Den, hetsen altså, er i nær slekt med det som framkommer for øvrig i kommentarfeltene i nettavisene for tiden.

Den andre jeg vil trekke fram, driver renkespill på høyt nivå selv, og er gjenstand for både nesegrus beundring fra noen og hoderystende oppgitthet fra andre. Det er selvfølgelig Donald Trump jeg tenker på. USAs neste president. Kanskje. Kan det gå bra? Hva er det som skjer der borte? Selve partiet han hevder å representere, Republikanerne, rystes i grunnvollene, eller establishmentet, som det heter. Det er jo ikke sånn ekte konservative amerikanere verken oppfører seg, eller mener. De har aldri ment å kaste ut alle muslimer, eller reise en mur mot Mexico. De har da hatt en større anstendighet enn som så? Kanskje noen i smug har sympatisert med Ku Klux Klan, men aldri offentlig. Det er vist også Donald redd for. Han vil ikke nevnes i samme åndedrag som denne spøkelsesorganisasjonen.

Hele verden er i opprør mot det etablerte. Det kan få drastiske følger for verden. Jeg er bekymret! Kompetanse består av både kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å huske!

Del dette:
28 nov

Er dette å gå over streken?

Ikke bare har jeg drevet seriøst nettmagasin i flere år. I tillegg har jeg blogget i mange flere år. Dette året har jeg også utfordret Sørensen til å begynne å blogge. 

Kjøkkenbordet er vårt studio.
Kjøkkenbordet er vårt studio.

 

Nå er vi ikke så regelmessige på tastaturet som vi egentlig hadde ønsket oss, men man trenger litt overskudd for å finne gode temaer. Noe av vitsen med bloggingen er at noen leser. Ellers kunne man like godt skrevet dagbok, ikke sant? Det er svært varierende antall lesere på bloggen min. Jeg har hatt over 6.000 lesere på ett og samme innlegg, men også nede mot 40.

I alle år har Sørensen og jeg hatt stor glede av å samarbeide, jobbe med felles prosjekter. Som antydet i hans blogginnlegg nylig, er det noe nytt på gang. Vi tilbyr små, korte lydspor til forlystelse og tidtrøyte for de som ønsker å lytte.

Det kalles podcast, og etter hvert er det ganske mange som driver med denne moderne formen for radio. Til forskjell fra radioprogrammer, kan du lytte til podcastene når som helst og hvor som helst. Flere ganger, eller en gang. Du kan også la være, hvis du ikke er interessert.

Vi har laget én podcast, som vi nå deler med deg. Her er den. Du kan jo merke deg adressen, men vi kommer nok til å legge ut en lenke på facebooksiden hver gang vi har laget en ny. Hva synes du?

Jeg, og antakelig Sørensen også, kommer til å fortsette med bloggingen. Når vi har noe på hjertet.

Ha en fin helg!

Del dette:
10 nov

Hvor kommer hatet fra?

Det har vært en usedvanlig høst. Man skal mange år tilbake i tid for å finne lignende tilstander. Migrasjon. Flukt. Terror. Lykkejakt.

978x

Mange år siden det har rammet eller affektert Norge. Ikke siden 2. verdenskrig. Da var Norge også på flukt. Ikke til Midtøsten eller sørover, men til våre naboer. I øst og vest. Dette er et faktum mange som sprer sin eder og galle i kommentarfelt i norske nettaviser ikke tar innover seg. Det tilhører en fortid som er glemt. Man har ikke opplevd det selv, og da gjelder det ikke. Man tror ikke på at det var så gæli heller. Verken jødeforfølgelse eller død og pine i krigsårene.

Men når skjer det altså. Store menneskemasser er på flukt. Ikke alle på grunn av forfølgelse og fare for egen død. Men hvordan se forskjell? Skal man gjøre som en god del hevder – «kast dem på hue og ræva ut». «Send dem tilbake – de har jo mobiltelefoner og alt». Akkurat som at alle som flykter for livet er fattige på penger? Hvor har de det fra?

Det er vrangforestillinger basert på reportasjer fra hardt rammede land i Afrika, stort sett. De som lever i den ytterste fattigdom. Som håper på et bedre liv. Der. For de fattige har ikke råd til å flykte. Ikke langt.

Og ja, det er mange som kan hjelpes der de er. Det er viktig. Men ikke alle. De må midlertidig, eller kanskje på fast basis, over i en ny tilværelse. Det de trenger nå er trygghet og ro i en fase. Da behøver man ikke skjære alle over en kam, de som «klager over forholdene i flyktningemottak» eller at de «ikke blir mottatt som konger».

Hatet må jo komme fra et sted? Er det norske folk, eller deler av det, så på gale veier at de ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig?

Del dette:
31 okt

Pippi!!!!! Nå er det nok!

På Senfredag fredag kveld småprates det med Mariann Hole som ikke greide førerkorttesten. På Skavlan ble den kvinnelige hackeren nedverdiget på grunn av sitt kjønn. La du merke til hvordan de øvrige gjestene unnslapp kjønnstesten?

original_article_2

Nå må det snart være nok! Jeg er vokst opp med kvinner på barrikadene. Jeg trodde ikke jeg måtte, fordi det var så mange andre. Jo, det trengs! Særlig artister, bloggere og andre blir latterliggjort og nedverdiget på grunn av sitt kjønn! Jeg har de ti siste årene opplevd akkurat det samme. Menn sier det som passer dem, akkurat når det passer dem, og rammer kvinner med det de sier. Ofte fordekt som humor.

Det er for lenge siden Pippi herjet! Hun som kunne løfte en hest og gjøre alt mulig. Jeg tror det er på tide at vi henter fram Pippi i oss, og ikke lenger finner oss i å bli nedvurdert.

Men da må du, jente, slutte å bare poste duck face-bilder og snakke om sminke og mote. Det er fordummende! Engasjer deg i noe i den virkelige verden! Jeg skal ikke bestemme hva, men noe må du engasjere deg i! Ta plass i debattene og ha meninger om samfunnet. Dette gjelder ikke bare unge jenter, men damer i alle aldre! Ta sjanser på egne vegne! Stå opp for deg selv og dine medsøstre! Sikt mot stjernene, men forvent ikke å nå dem!

Forvent respekt, og får du det ikke, si fra. Vi er alle sammen like mye verdt. Helt kjønnsuavhengig. Og i samme slengen kan jeg også nevne rase, religion og legning.

 

Del dette:
25 okt

Hvordan stoppe forfallet?

Når jeg rusler gatelangs i Spania eller her på Gran Canaria, forbløffes jeg stadig av all søpla som ligger strødd. Fra biler som kjører forbi flagrer det også emballasje, tomme brusbokser eller flasker. Hvorfor?

Europatouren 2008 016

– En bil som bare er satt der. For noen år siden…

Jeg begynner å lure på om kulturen i sør-Europa er annerledes enn der vi kommer fra. Du finner sikkert det slik andre steder i verden og, men jeg konsentrerer meg om de stedene jeg er kjent med.

I en del år ferierte jeg hver sommer i Hellas. Selve kulturens vugge. Jeg har gått i fotsporene til Pythagoras og store greske filosofer, og følt at jeg nærmest har vært på hellig grunn. Når jeg kom over den overveldende tanken, begynte jeg å se meg om på en annen måte. Overalt var det historiske bygg som sto og forfalt. Bare i Athen har moderne luftforurensning gjort utrolig stor skade på Akropolis og andre historiske bygg. Sammen med det bygningsmessige forfallet er det også påfallende lite vedlikehold av veier, grønne pletter og ting som kan forskjønne området. Det forfaller det også.

Er det ikke kultur for å ta vare på det man har i disse landene?

Vi bor i en liten kanarisk pueblo. Der man i gamledager hadde stor kompetanse på tomater. Det man ikke visste om tomater her, var ikke verdt å vite. Det inspirerte Sørensen til å tenke på om man kunne få til en årlig tomat-dag, der gamle dyrkningsmetoder, oppskrifter og alt kunne deles. Men faktum er at kompetansen er borte. Overleveringen til neste generasjon har feilet.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Dette er bare ett eksempel på hvilken katastrofal utvikling vi er en del av. Kunnskapen som gjennom alle tider er formidlet videre fra far til sønn, fra bestemor til datter, er i ferd med å bli borte.

For et fattig folk vi blir!

Dermed forsvinner også evnen til å ta vare på det vi har nå. Det er ikke så farlig å kaste plastflasken ut av bilvinduet. Man har ikke peiling på hvilken skade den gjør for naturen, rett og slett. Akkurat dette burde jo være pensum på skolen også…

Hva slags ansvar tar du for å ta vare på kunnskapen og bringe den videre? Enn si det du ellers forvalter?  Jeg trenger noen oppmuntrende eksempler. Jeg vet at de finnes, men det var ikke de dette innlegget skulle handle om.

Del dette:
21 okt

Arroganse til hverdags

Først mistet vi strømmen en hel dag (vel, hadde vi visst om triksene som denne byen bedriver, hadde vi nok bare vært strømløse litt innimellom), og mandag kveld, midt i Broen, sa Internett takk for seg.

movistar5

– Nå vender vi definitivt ryggen til Movistar! Bildet er lånt fra deres eget album.

Takk og pris for at man ikke lever av internettet lenger. Tidligere hadde det vært full krise etter kort tid. Leserne måtte få nytt stoff å fornøye! Eller datakunder hos Sørensen trengte support. Nå er det ikke like kritisk.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Men, når tirsdagen gikk uten at noe mer skjedde enn at vi fikk beskjed om at feilen lå hos Movistar, begynte uroen å trekke i bakbeinet. Movistar er telegiganten i Spania, som rår over brorparten av telemarkedet og nettmarkedet. De viser sin totale arroganse ved å la flere hundre tusen abonnenter være uten nett og dermed TV, for en god del av dem. Dette dreide seg om nettabonnenter gjennom Flexnet. Er det mulig å bare ignorere så mange mennesker? Vi har INGEN TING å stille opp, bortsett fra å boikotte dem. Men med så mange millioner abonnenter merkes det ikke så godt. I første omgang. Vi håper dette fører til en større bevegelse mot giganten!

Det gikk så langt at vi så oss nødt til tirsdag kveld, å gå en tur. En lang tur. Og avsluttet det hele med nydelig middag på noe så sjeldent som en restaurant her i El Tablero. Gaudí er en gourmet-restaurant! Et plaster på såret, altså. Men det ga ikke noe mer nett!

Onsdag tok Sørensen æksjen og hentet hjem et sim-kort fra en annen leverandør. Så gjenstår det å se om Vodafone er mindre arrogant til hverdags. Vi er fortsatt tilknyttet Flexnet, men de har også altså gitt opp Movistar…

Del dette:
14 okt

Vil du blogge?

I dag er det to personer som bidrar med blogginnlegg til denne facebook-siden. Vi er interessert i komme i kontakt med flere!

DSC_5215

– Det er mange flotte steder å vise bilder fra i Spania, eller her, som i Teror på Gran Canaria

Har du en blogg, eller kunne du tenke deg å begynne og blogge? Nå kan du publisere dine innlegg om Spania eller livet som godt voksen med gode historier og tips til gode reisemål, aktiviteter eller andre ting. Vi tar det forbeholdet at du holder deg innenfor vanlige retningslinjer som gjelder på facebook.

Gjør Mitt Spania til et sted mange gjerne stikker innom i løpet av dagen for å få sin dose gode ord, en god latter eller annet.

Velkommen!

Del dette: